Jeg har kanskje funnet min greie

Akkurat nå føler jeg meg i topphumør. Jeg har vært litt bekymret i det siste fordi jeg ikke har vært så veldig interessert i de tingene vi har studert så langt, men nå har jeg funnet noe jeg er skikkelig interesert i. Jeg kom nå nettopp fra en forelesning om Anglo-Amerikansk Feminisme, og det var så utrolig spennende å høre på. Jeg føler at dette er noe jeg kan lese masse om og skrive masse om uten noe som helst problem. Det var rett og slett en fryd å høre på, og neste uke skal vi sammenligne det med Fransk Feminisme. Vi hadde en forelesning om "Gender Studies" første året hvor vi fokuserte på kvinner, og jeg husker at jeg syns det var interessant, men det var ikke i nærheten så interessant som dagens forelesning. Jeg håper jeg kan skrive stilen min om dette. Hvem vet, kanskje dette er noe jeg vil fokusere på i andre studier i fremtiden. Kanskje jeg har funnet min greie, som jeg brenner skikkelig for. 

Bilder

Bilder fra turen min i dag. Noen av bildene har litt rar belysning, men jeg liker dem uansett. 



























The Sun Also Rises

Jeg gjorde det, jeg leste ferdig boken. Fordi som ikke har fått det med seg, snakker jeg om The Sun Also Rises av Ernest Hemingway. Jeg kan helt ærlig si at jeg hadde rett i forrige innlegg da jeg sa at det aldri skjedde noe spennende, men jeg er glad jeg har lest den fordi jeg syns det er gøy å kunne diskutere denne boken, og de mange symbolske meningene den har (helt sant).

Så jeg har bestemt meg for å skrive om boken og forklare hvorfor jeg likte den, men samtidig ikke likte den. Jeg burde kanskje si med en gang at det kan være en mulig spoiler for noen. Jeg skal ikke fortelle hva hele boken går ut på, men jeg dekker noen viktige temaer i boken, så hvis du vil oppdage dem selv, er det kanskje lurt lese boken først.

Grunnen til at jeg syns den var kjedelig har jeg jo allerede sagt i forrige innlegg. Jeg syns ikke at selve historien var noe gøy, det skjedde aldri noe spennende, og jeg rett og slett kunne ikke vente med å komme meg igjennom boken. Men på den annen side syns jeg boken var bra også. Den var bra skrevet, den var lett å lese og komme seg igjennom, og man fikk virkelig bli kjent med hovedpersonene i boken, noe som er hele poenget med The Sun Also Rises. Denne boken har ikke noe mysterie, eller morsomme hendelse, men den har noen veldig interessante karaterer som man blir kjent med og som man prøver å forstå. Man kan vel si at det er et mysterie, men karakterene er selve mysteriet og ikke hendelsene. Men det kan jo ikke skade å skrive litt om hva som skjer i boken.

Boken er skrevet i førsteperson fra Jake sitt perspektiv. Jake, er en amerikansk journalist i Paris, og boken handler om han og hans venner. I begynnelsen når Jake bor i Paris er hverdagen hans veldig preget av å gå ut og drikke seg full. Senere i boken vil Jake og vennene hans dra til Spania for å fiske litt, og oppleve en ukes lang festival rundt tyrefektning i Pamplona. Siden han og vennene er i Pamplona drikker de enda mer enn de gjør til vanlig. For å si det kort handler boken om alkohol, festing og litt om tyrefektning. Tyrefektingen er mer symbolsk i fortellingen og ikke så veldig interessant. Ikke at fisking og alkohol drikking er mer interessant å lese om. Ja, så nå som jeg har slaktet «handlingen», kan jeg vel fortelle om karakterene, siden det var de som gjorde at jeg kom meg igjennom boken.

Så for å forklare karakterene vil jeg nevne at boken ble utgitt i 1926. Handlingen tar plass etter første verdenskrig og hovedpersonen Jake og hans venner har alle vært involvert i krigen bortsett fra karakteren Cohn som er en amerikansk jøde. Jake og de andre krigsveteranene har alle problemer, de er en del av den « tapte generasjonen» og de sliter med livet generelt. Det er som om de har gitt opp. De har egentlig ikke noe ambisjon i livet, de går ut og drikker seg full hver kveld, og de har ikke de samme gamle verdiene som folk pleide å ha når det kommer til alkohol, ekteskap og sex osv. Cohn som ikke har vært involvert i krigen, sliter ikke på samme måte. Han har ikke et alkohol problem, og han er av den gamle skolen som setter pris på de gamle verdiene i livet. Han passer rett og slett ikke inn i gjengen, og selv om Jake er hovedpersonen i fortellingen føler jeg at han fokuserer veldig mye på Cohn, og jeg tror det er fordi at han ser selv at Cohn har den riktige innstillingen til livet. De andre bryr seg rett og slett ikke lenger, og de er veldig stygg mot Cohn uten grunn, men de selv mener at de har god grunn til det fordi Cohn er en drittsekk og en jøde. Jeg tror at de innerst inne vet at det er de som er drittsekkene og at Cohn er mye bedre enn dem, og det er grunnen deres til å være stygg mot han.

Det virke som at litt av boken handler om at disse veteranene har mistet manndommen sin, spesielt Jake. En av karakterene og den eneste kvinnen i gjengen, er Brett, også kalt Lady Ashely. Brett er veldig maskulin i forhold til andre kvinner, og i denne boken i forhold til mennene i gjengen sin. Hun har kort hår, hun kaller seg selv «a chap», og hun er en rundbrenner. Alle i gjengen vil ha henne og hun har hatt et seksuelt forhold til alle i gjengen unntatt Jake. Jake og Brett har vært forelsket i hverandre helt siden de møtes på et sykehus under krigen, men Jake (selv om det ikke er direkte nevnt i boken) er blitt impotent av krigsskadene. Brett vil derfor ikke være i et forhold med Jake fordi da må hun gi slipp på sex. Som sagt vil alle mennene i gjengen ha Brett, men den eneste som er naiv nok til å tro at Brett kan ha et forhold til ham er Cohn, og han er den eneste som vil gjøre en ærlig kvinne av henne. Dette er en av grunnene til at de andre gutta er så stygg mot han og baksnakker han. De er sjalu og usikker på seg selv, men samtidig vet de at Brett ikke vil ha er forhold til han likevel.

En annen ting jeg kan nevne om boken er at forholdet mellom disse menneskene er veldig uærlig. De lyver konstant til hverandre og sier ikke hva de egentlig tenker om hverandre, men på den annen side har de alle et alkoholproblem og når de drikker kommer sannheten frem. Jeg reagerte veldig på hvor stygt de andre i gjengen snakker om Cohn fordi han er jøde. Dette er jo rett etter første verdenskrig og rett før andre verdenskrig, så det var litt interessant å se synet enkelte hadde på jøder på den tiden. Disse skal jo være venner, men de snakker veldig stygt om Cohn bak ryggen hans. Jeg syns det var litt sterkt å lese om behandlingen Cohn fikk i vennegjengen i en bok som ble utgitt bare noen år før holocaust.

Jeg liker veldig godt at boken har mange forskjellige temaer og motiver som kan diskuteres. Man kan sammenligne boken med tiden den ble skrevet i, og det er masse symboler i boken man kan oppdage, enten om man er super smart og ser dem med en gang, eller om man må ta en tur innom Sparknotes og lese om dem i ettertid som visse andre. Uansett, jeg syns boken var verdt å lese fordi nå kan jeg ha interessante diskusjoner med andre som har lest den. Det er ikke en bok jeg ville lest for moroskyld for å si den sånn, men jeg gleder med til å dra på forelesningen og diskutere den i morgendagens seminar.

Jeg tok med et bilde filmen (1957). Jeg har ikke sett den, men det står at personene skal være Mike og Brett under festivalen i Pamplona.

Her er noe jeg ikke forstår...

Hvordan kan en forfatter skrive en bok hvor ingenting spennende skjer? Jeg leser nå The Sun Also Rises av Ernest Hemingway for et av fagene mine, og selv om den er lett lest, finner jeg den veldig veldig kjedelig. Greit, så jeg har bare lest en femtedel av boken (jeg vet ikke side tallet fordi jeg leser den på en Kindle, men det står 20 prosent helt nederst), men så langt har jeg bare blitt kjent med karakterene og deres sosiale omkrets. DeDen handler om amerikanere som bor i Paris etter første verdenskrig og alt de gjør er å gå ut om kveldene og drikke seg driting, i alle fall så langt i boken. Når skal noe spennende skje? Jeg innser selvfølelig at jeg nå må lese hele boken for å forsikre meg om at jeg har rett, men ut i fra hva jeg har lest fatter jeg ikke hvorfor denne boken skal være en viktig del av amerikansk litteratur. Samtidig forstår jeg ikke de fleste bøkene jeg må lese, men det er sikkert en god grunn ellers hadde de ikke tatt de med i lese listen, ikke sannt? Seriøst, hvis jeg ikke plutselig får en åpenbaring en av disse dagene om hvorfor vi leser historiens verste bøker som liksom skal være de beste, klikker det for meg.

Jeg skal ha lest ferdig denne boken til mandag, og til tirsdag skal jeg liksom ha lest Wuthering Heights av Emily Brontë, men den har jeg bestemt meg for å ikke lese. Hvorfor? Fordi det er den kjedeligste kjærlighets romanen i verdens historie! Jeg har forsøkt meg på den, og etter å ha sett en youtube video hvor en dame forklarer hele boken, har jeg nå bestemt meg for at jeg ikke liker den, selv om jeg ikke har lest den. Men det er greit, jeg må ikke lese alle bøkene vi skal igjennom. Jeg må bare ha nok av bøker å skrive om på eksamen, og det trenger jo ikke nødvendigvis være Wuthering Heights. Jeg gidder ikke bruke timevis på å lese en bok om Kathy og sigøyner barnet Heathcliff som er forelsket, men som ikke kan være i lag fordi Heathcliff ikke er bra nok. Dessuten, er det ikke noen som syns det er litt merkelig at Kathy forelsker seg i Heathcliff, når faren hennes har adoptert han? Jeg syns at det er litt ekkelt. Okay, så de er ikke biologisk i slekt, men jeg tror ikke det er meningen at man skal forelske seg i adoptivbroren sin. Det er definitivt 9,9 på raring skalaen.

Anyways, jeg skal lese ferdig denne boken (The Suns Also Rises), selv om jeg tviler på at jeg kommer til å tisse på meg i spenning. Det kan jo være at halveis inn så skjer det noe veldig spennende og dramatisk (as if).

Peace out!

Ting som bare kan skje når jeg lager mat

Nå har jeg altså vært på Tesco og handlet. Jeg kjøpte blant annen melk og smør fordi jeg skulle lage Toro pasta med ostesaus til middag. Først venter finner jeg ut at jeg ikke har litermål så jeg måtte prøve meg fram. Så venter jeg i et kvarter på at melk og vann skal koke opp enda jeg hadde kokt vannet med vannkoker først., bare for å finne ut at det er en "av" knapp på veggen som slår av strømmen på ovnen. Så når den var slått på gikk det ikke lang tid før det begynte å koke. Faktisk så ble det varmt så fort at det kokeover og så er det brent ostesaus over hele ovnen, noe som ikke er bra ettersom en eller annen person har vært en engel og vasket hele kjøkkenet. Så må jeg vente til ovnen er kald, og så vaske den igjen.

Maten ble god da... ;D

Ny/gammel gitar og to par sko

Jepp det stemmer jeg har kjøpt ny gitar, men denne kjøpte jeg brukt for en billig penge, så jeg antar det betyr at den er ny/gammel. Jeg har sett litt på gitarer her og der og prøvd å finne en billig en, men enten er de veldig stygg eller så er de veldig dyr. Dette er en pen klassisk gitar med nylon strenger (vennligere mot fingrene) og den kostet meg 50£, altså ganske fin gitar for under 500 kroner. Jeg er kjempe fornøyd. Jeg har en akustisk gitar hjemme, som er av den litt dyrere typen med stålstrenger, men jeg ville ikke drasse den med meg helt til England. Jeg er litt redd for den.

Jeg kjøpte også nye jogge sko, for i dag skal jeg kjøpe medlemskap til treningssenteret, og som en belønning til meg selv kjøpte jeg et par nye Converse, men disse er ikke av den vanlige typen. De er grå, med delig mykt stoff på innsiden. Digger dem. Perfekt for litt kaldere vær. 

 

Bilder fra tur i parken

I dag hadde jeg en time mellom to forelesninger, så meg og Paul kjøpte noe mat og tok en liten tur i parken. Jeg hadde ikke gjort det enda, noe som er meget uvanlig ettersom jeg elsker Essex sitt parkområde. Se på disse nydelige bildene, og føl gjerne missunnelse over at du ikke er der. ;D

 





Oh look Duckies! 



Dette bilder ble ødelagt av solen (naughty sun), men jeg tok det med likevel. 



Er frelst av litteraturens verden!

Har du noen gang hatt en dag, hvor du har møtt geniale mennesker som bare inspirerer deg til å jobbe ekstra hardt? I dag var en slik dag for meg. Jeg hadde en litt treg forelesning i Approaches to Text  som var egentlig ganske interessant, men hun som pratet hadde litt kjedelig stemme. Anyways... så skulle jeg ha en forelesning i Versions of Modernity og det endret livet mitt (det føles i alle fall slik).

Jeg sto utenfor døren hvor forelesningen skulle være, det var nede i kjelleren på LTB (lecture theatre building) og jeg hadde aldri vært der før, så kom det en dame bort og spurte om vi fremdeles ventet på å komme inn. Jeg trodde at denne personen var en var seminar lærerne og tenkte at hun var ganske grei og håpte at kanskje hun var min seminar lærer for jeg visste ikke hvem jeg skulle ha i det faget enda. Var det en seminar lærer? Nei, da jeg kom inn og fant meg en plass i auditoriumet viste seg at denne personen var Dr. Karin Littau, en av de beste foreleserne jeg noen gang har hatt. Jeg bare slukte alt hun sa, og jeg trodde at dette faget skulle være kjedelig. Jeg føler at jeg alle rede nå har en dypere forståelse for de store endringene som romanen gjennomgikk fra 1790 til rundt 1970. Det er helt utrolig, og dette er bare etter første forelsning. Tenk på all den kunnskapen jeg kommer til å ha etter ett år med dette faget? 

Rett etter denne fantastiske forelesningen hadde jeg en seminar i det samme faget. Jeg tenkte, "wow ingen kan få mer oppmerksomhet av meg en Dr. Littau." Jeg tok feil. Vivien, læreren min er også helt utrolig. Hun er litt rar ettersom hun er utrolig positiv til alt, men jeg greide faktisk å ta til meg alt hun sa. I fjorårets litteraturfag greide jeg ikke helt absorbere all info som ble gitt fordi seminar læreren min var en kjedelig person. Han var flink, han kunne mye, men han fikk ikke folks oppmerksomhet fordi han var mye mer opptatt av å se på hendene sine. Ikke bra. Disse fagene jeg har i år er veldig krevende, og det er super viktig at jeg har gode seminar lærere som jeg kan lære noe fra og som motiverer meg. Jeg føler at jeg har vært heldig så langt, men jeg har to seminarer til denne uken. Jeg håper de andre to er flinke. Jeg liker han jeg har i Amerikansk Litteratur også. 

Jeg føler at jeg er veldig motivert til å ta studiene seriøst dette året. I fjor jobbet jeg ikke så veldig hardt. Jeg gjorde det helt greit, men det er nå det teller. De karakterene jeg fikk i fjor har ingenting å si. Det er år to og tre som teller. Så vi får se hva som skjer, men jeg tror at jeg kommer til å bli flinkere i år. 

 

Jeg er ett eller annet sted under her. 

Er det mulig?

Jeg må bare få ut litt frustrasjon her. Jeg har ikke blitt noe særlig kjent med de andre som bor her, dvs så langt har jeg bare møtt to av dem, jeg vet ikke om de andre har flyttet inn. Det er en gutt fra India og en jente fra Kina, men han gutten er litt rar. Hvordan? Emh... jeg vet ikke jeg... Hvem er det som synger indiske sanger på kjøkkenet, høyt og midt på natten? Han vet at dette er et lytt hus og at alle kan høre han. Han vet også at midt på natten pleier de fleste å sove. Han har vært litt bråkete denne uken, spesielt når han spiller dataspill, fordi da hyler og banner han til de andre han spiller med online, noe som er forsåvidt greit fordi han gjorde ikke det midt på natten. Jeg håper virkelig at han er en som ikke bråker så mye i ukedagene fordi vi begynner igjen i morgen og jeg er nødt til å få sove ordentlig. Jeg antar at dette er en students liv.

Btw. Om en halvtime skal jeg dra til sportsenteret og prøve håndball. Jeg gleder meg skikkelig, men jeg gruer meg også litt. Jeg vil ikke den som er skikkelig dårlig, men de andre sa at de ikke var noe særlig flink, dessuten var de kjempe positiv til at jeg hadde spilt i 7 år da jeg var yngre. Ja, greit 7 år, men jeg har ikke spilt siden jeg var 14. Dette kan bli interessant. 

Ser ut til at jeg blir håndballjente igjen.

I dag var det student fair på universitet og jeg klarte selvfølgelig å forsove meg. Det begynte klokken 12 og selv om jeg hadde TO vekkerklokker på våknet jeg ti på ett. Er det mulig? Ja, det er vel det hvis en er oppe hele natten. Så nå har jeg gått litt rundt om kring og pratet med folk fra de forskjellige klubbene. Jeg leitet etter håndball klubben fordi jeg ville se om de var supergode. Jeg ville ikke være med på et håndball lag som var kjempe flinke, fordi jeg har ikke spilt siden jeg var 13-14 år gammel. Men da jeg kom dit var alle kjempe hyggelig, og alle var norske (typisk), bortsett fra Love da som jeg bodde med i fjor, han er svensk. De forsikret meg om at de ikke var super flinke og at jeg burde bli med. Jeg tror jeg vil joine, men jeg skal møte opp i morgen og prøve litt først og se om jeg liker det. Jeg har blitt så gammel nå at jeg husker nesten ikke å ha tatt i en håndball før. 

Jeg har også meldt meg inn i LGBT, men de har ikke faste tider hver uke. Jeg snakket også med noen om Jiu Jitsu. De sa jeg burde komme hvis jeg ville lære selvforsvar. Jeg vil lære kampsport, men for meg handler det mest om selvforsvar og ikke "lekeslossing" så jeg tror Jiu Jitsu er min ting. Jeg håper jeg får tid til å gjøre disse tingene. Jeg snakket med fekte gjengen og jeg sa at jeg trodde jeg kom til å fortsette, men tror ikke jeg det går hvis de skal trene om torsdagen. Da kan jeg bare komme på søndagtrening, men det er jo mange som gjøre. Torsdag fekting er mest for nybegynnere. 

En ting er sikkert... dette kommer til å bli et travelt år. 

 

Her er et bilde fra student fair i fjor. Tok ikke kamera med i år, det regnet sånn.




Les mer i arkivet » Januar 2012 » November 2011 » Oktober 2011
stineintheuk

stineintheuk

21, Os i Hordaland

Er en grei og blid jente fra Os utenfor Bergen. Jeg har aldri vært en A4-person og søker derfor alltid ting som ikke er så veldig tradisjonelt. Mitt nyeste eventyr er utdanning i Storbritannia som faktisk er blitt ganske normalt, men som samtidig er litt utenom det vanlige. Du må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe. Det er også litt derfor jeg skriver blogg. Så andre skal få innblikk i hvordan studie liv i England er. PS. Du må gjerne skrive kommentar. Jeg liker veldig godt når folk gjør det. MEN jeg sletter alle "reklame" kommentarer.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits